Slik går du ned i vekt på en effektiv og sunn måte

Beveg deg mer og legg om kostvanene dine. Overflødige kilo er et resultat av at en over lengre tid har hatt et høyere energiinntak enn det kroppen har hatt bruk for.

Behovet for energi er individuelt og variérer med alder, kjønn, arv, kroppsbygning og fysisk aktivitet. Matinntaket for den enkelte kan derfor være høyst forskjellig, og tendensen til å legge på seg like så. Likevel, når det gjelder å gå ned i vekt, er det bare ett prinsipp som gjelder: Nemlig å tilføre kroppen mindre energi enn det den forbruker.

Det er da to ting å gjøre:
  • Endre dine kostvaner - spise mindre og sunnere
  • Være mer fysisk aktiv - røre deg mer i hverdagen  

Mange faktorer bidrar til fedme
Vi har i dag tilstrekkelig kunnskap til å være sikre på at de faktorer som bidrar mest til overvekt er et for høyt fettinnhold i kosten, et dårlig måltidsmønster, et for høyt sukker- og alkoholforbruk, samt mangel på fysisk aktivitet. Overvektige har ofte et høyere inntak av fett enn personer med normal vekt. Det høye fettinntaket skjer på bekostning av karbohydrater, som brød, ris, pasta, poteter og øvrige grønnsaker og frukt. En fettrik kost synes særlig å være uheldig for personer med arvelig tilbøyelighet for fedme. Det er appetittreguleringen, som normalt skal sikre at vi ikke spiser mer enn det vi har bruk for, som ofte svikter. Klarer man å forandre sine vaner og fortsatt spise seg mett, vil man ha en bedre forutsetning for å gå ned i vekt og holde vekten nede. 

Må man telle kalorier?

Tradisjonelt har prinsippet med slankekurer alltid vært å beregne energiinntaket. Mange bestemmer seg for et fast energiinntak, f. eks. 1000 kcal/døgn, og så går man igang med å telle kalorier. Da alle voksne menneskers energiforbruk er høyere enn 1500 kcal, - og overvektige personers forbruk ofte er mellom 1800 og 3000 kcal/døgn - vil man gå ned i vekt dersom man bare tilnærmelsesvis holder seg til å ikke spise mer enn 1000 kcal/døgn. Det er ikke nødvendig å gå så drastisk til verks, ei heller å beregne så nøye hvor mye man spiser. Hovedsaken er å spise mindre enn før, kutte ned på de største fettkildene i kosten, øke inntaket av frukt og grønt, samt å fordele maten over flere måltider.

Er lyn- og vidunderkurer en løsning?
For å oppnå et vekttap spiller det egentlig ingen rolle hvordan kosten er sammensatt med tanke på fett, karbohydrater, proteiner og alkohol. Det viktigste er at energiinntaket er mindre enn forbruket. Dette har gitt grobunn for en rekke fantasifulle slankekurer slik som ananaskuren, protein-kuren, flyvertinne-kuren osv. Felles for disse er at de ikke fører til sunnere kostvaner - snarere tvert imot. Når man har gått ned i vekt er problemet at man ofte fortsetter med de ofte uheldige kostvanene medvirket til at man ble overvektig. Disse kurene gir heller ikke kroppen de næringsstoffene den trenger, så de kan ha en uheldig helsemessig effekt.

Hvorfor legger man ofte på seg de tapte kiloene etter avsluttet slankekur?
En av grunnene til at overvektige etter å ha oppnådd et større vekttap raskt legger på seg igjen, er at man ikke har endret kost- og måltidsmønsteret i løpet av slankekuren. Det spiller ikke så stor rolle hvordan man går ned i vekt, men kun en omlegging av kostvanene kan sikre at vekttapet bevares på lengre sikt. Man kan gjerne øke matinntaket noe etter kuren, og "skeie ut" litt av og til. Poenget er å ikke falle tilbake til de samme uvanene som gjorde at man la på seg.  En annen grunn er ofte at man er veldig ivrig med å trimme mens man slanker seg, og legger opp til et altfor ambisiøst program som man ikke klarer å holde på sikt. Det er mye bedre å prøve å finne aktiviteter som man har lyst og anledning til å fortsette med etter at slankekuren er over. Da klarer man å opprettholde aktivitetsnivået, og har mindre risiko for å legge på seg igjen.

Er det en god idé å ikke spise frokost?
Hva er mer naturlig enn å hoppe over frokosten og spare disse kaloriene hvis man likevel ikke er sulten om morgenen? Overvektige personer forsøker som regel å sulte seg til langt på dag for å gå ned i vekt. Dette virker imidlertid mot sin hensikt. Når sulten melder seg i løpet av formiddagen spiser man som regel lite gunstige matvarer f. eks. sjokolade,  wienerbrød, boller eller lignende. Man kan også bli så sulten at man spiser mye mer enn man ville gjort dersom man hadde spist frokost. Undersøkelser viser at overvektige personer oftere enn slanke hopper over frokosten, og at personer som ikke spiser frokost sjeldnere lykkes med slankekurer. Det er derfor fornuftig å spise frokost, selv om man egentlig ikke har lyst til det.

Det er ikke så mye som skal til:
  • En grovbrødskive med ost eller syltetøy
  • Frokostgryn med skummetmelk eller lett-yoghurt
  • Havregrynsgrøt
  • Eventuelt et par stykker frukt
Er du ikke sulten, så lag deg en frokostmatpakke som du kan spise på veien, eller så snart du får anledning når du kommer på skole eller jobb. En god metthetsfølelse om formiddagen er det beste vern mot uforutsette fristelser.

Hvor mange måltider om dagen?
Mange små måltider spredt utover dagen metter bedre enn ett eller to større måltider. I tillegg vil dette gjøre det lettere å holde kontroll med spisingen. To til tre hovedmåltider og ett til to mellommåltider er ideelt. Små sunne mellommåltider formiddag, ettermiddag og kveld, kan for eksempel være en grovbrødskive med magert kjøttpålegg, ost eller fruktpålegg. Alternativt en gulrot, frukt eller en lett- yoghurt.  Mellommåltidene forebygger at man stiller til hovedmåltidene med en ukontrollerbar sult.

Mer fysisk aktivitet - litt hjelper også.
Hvis du ikke har drevet trening på flere år skal du ikke styrte ut og løpe fem kilometer. Formen bør bygges langsomt opp. Begynn forsiktig. Selv mindre spaserturer eller annen moderat bevegelse kan ha en gunstig effekt hvis du gjør det daglig. En halv times tur er flott. Gå kun 2- 3 kilometer mer daglig enn det du pleier, og du vil ta av et helt kilo i måneden hvis du ikke spiser mer enn vanlig.
 
Slik kan du trene på en enkel måte. 
Der er mange alternativer til løpetrening eller det å svette i et helsestudio hvis dette ikke passer for deg:
  • Lag deg en matpakke og spaser til et fint sted og spis den. 
  • Bruk alltid trappene i stedet for heisen. Tenk på at hvert eneste trinn hjelper deg.
  • Hopp av bussen et par stoppested før du pleier, og gå det siste stykket. 
  • Bruk reklamepausene eller pausene mellom programmer på TV til å komme opp av stolen.
  • Gå ut og få litt frisk luft i stedet for å bli værende inne. En halvtimes spasertur er fint.
  • Skaff deg en hund og luft den ofte.
  • Svømming er en god og behagelig form for mosjon.




Kontakt oss | Annonsere? | Linker | Linkbytte | Om Slanking.org | Privacy policy
Slanking.org.